publicerad: 2015
gensekvens
gen|sekv·ens
substantiv
~en ~er • till 2gen sekvens
| Singular | |
|---|---|
| en gensekvens | obestämd form |
| en gensekvens | obestämd form genitiv |
| gensekvensen | bestämd form |
| gensekvensens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| gensekvenser | obestämd form |
| gensekvensers | obestämd form genitiv |
| gensekvenserna | bestämd form |
| gensekvensernas | bestämd form genitiv |


