publicerad: 2015
grundsten
grund|sten
substantiv
~en ~ar • äv. bildl.; till 2grund 1
| Singular | |
|---|---|
| en grundsten | obestämd form |
| en grundstens | obestämd form genitiv |
| grundstenen | bestämd form |
| grundstenens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| grundstenar | obestämd form |
| grundstenars | obestämd form genitiv |
| grundstenarna | bestämd form |
| grundstenarnas | bestämd form genitiv |


