publicerad: 2015
grymhet
grym·het
substantiv
~en ~er • särsk. till grym 1
| Singular | |
|---|---|
| en grymhet | obestämd form |
| en grymhets | obestämd form genitiv |
| grymheten | bestämd form |
| grymhetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| grymheter | obestämd form |
| grymheters | obestämd form genitiv |
| grymheterna | bestämd form |
| grymheternas | bestämd form genitiv |


