publicerad: 2015
gullbräcka
gull|bräcka
substantiv
~n ‑bräckor • en växt
| Singular | |
|---|---|
| en gullbräcka | obestämd form |
| en gullbräckas | obestämd form genitiv |
| gullbräckan | bestämd form |
| gullbräckans | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| gullbräckor | obestämd form |
| gullbräckors | obestämd form genitiv |
| gullbräckorna | bestämd form |
| gullbräckornas | bestämd form genitiv |


