publicerad: 2015
inkorporering
in·korp·or·er·ing
substantiv
~en ~ar inkorporera
| Singular | |
|---|---|
| en inkorporering | obestämd form |
| en inkorporerings | obestämd form genitiv |
| inkorporeringen | bestämd form |
| inkorporeringens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| inkorporeringar | obestämd form |
| inkorporeringars | obestämd form genitiv |
| inkorporeringarna | bestämd form |
| inkorporeringarnas | bestämd form genitiv |


