publicerad: 2015
intyg
in|tyg
substantiv
~et; pl. ~ • bevis, vidimering
| Singular | |
|---|---|
| ett intyg | obestämd form |
| ett intygs | obestämd form genitiv |
| intyget | bestämd form |
| intygets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| intyg | obestämd form |
| intygs | obestämd form genitiv |
| intygen | bestämd form |
| intygens | bestämd form genitiv |


