publicerad: 2015
irrfärd
irr|färd
substantiv
~en ~er • färd utan bestämd plan
| Singular | |
|---|---|
| en irrfärd | obestämd form |
| en irrfärds | obestämd form genitiv |
| irrfärden | bestämd form |
| irrfärdens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| irrfärder | obestämd form |
| irrfärders | obestämd form genitiv |
| irrfärderna | bestämd form |
| irrfärdernas | bestämd form genitiv |


