publicerad: 2015
irritament
ir·rita·ment
[‑men´t]
substantiv
~et; pl. ~ • retmedel
| Singular | |
|---|---|
| ett irritament | obestämd form |
| ett irritaments | obestämd form genitiv |
| irritamentet | bestämd form |
| irritamentets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| irritament | obestämd form |
| irritaments | obestämd form genitiv |
| irritamenten | bestämd form |
| irritamentens | bestämd form genitiv |


