publicerad: 2015
kättare
kätt·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. kättarna • irrlärig person, avfälling urspr. från katolska kyrkan, senare allmännare
| Singular | |
|---|---|
| en kättare | obestämd form |
| en kättares | obestämd form genitiv |
| kättaren | bestämd form |
| kättarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kättare | obestämd form |
| kättares | obestämd form genitiv |
| kättarna | bestämd form |
| kättarnas | bestämd form genitiv |


