publicerad: 2015
kolonnett
kolonn·ett
[‑et´]
substantiv
~en ~er • liten kolonn
| Singular | |
|---|---|
| en kolonnett | obestämd form |
| en kolonnetts | obestämd form genitiv |
| kolonnetten | bestämd form |
| kolonnettens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kolonnetter | obestämd form |
| kolonnetters | obestämd form genitiv |
| kolonnetterna | bestämd form |
| kolonnetternas | bestämd form genitiv |


