publicerad: 2015
komplott
kom·plott
[‑plåt´]
substantiv
~en ~er • sammansvärjning, intrig
| Singular | |
|---|---|
| en komplott | obestämd form |
| en komplotts | obestämd form genitiv |
| komplotten | bestämd form |
| komplottens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| komplotter | obestämd form |
| komplotters | obestämd form genitiv |
| komplotterna | bestämd form |
| komplotternas | bestämd form genitiv |


