publicerad: 2015
konkretist
kon·kret·ist
[‑is´t]
substantiv
~en ~er konkretism
| Singular | |
|---|---|
| en konkretist | obestämd form |
| en konkretists | obestämd form genitiv |
| konkretisten | bestämd form |
| konkretistens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| konkretister | obestämd form |
| konkretisters | obestämd form genitiv |
| konkretisterna | bestämd form |
| konkretisternas | bestämd form genitiv |


