publicerad: 2015
krångel
krångel
[kråŋ´el]
substantiv
krånglet • till krångla
| Singular | |
|---|---|
| ett krångel | obestämd form |
| ett krångels | obestämd form genitiv |
| krånglet | bestämd form |
| krånglets | bestämd form genitiv |


