publicerad: 2015
märgben
märg|ben
substantiv
~et; pl. ~ märg ben 1
| Singular | |
|---|---|
| ett märgben | obestämd form |
| ett märgbens | obestämd form genitiv |
| märgbenet | bestämd form |
| märgbenets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| märgben | obestämd form |
| märgbens | obestämd form genitiv |
| märgbenen | bestämd form |
| märgbenens | bestämd form genitiv |


