publicerad: 2015
maktbefogenhet
makt|be·fog·en·het
substantiv
~en ~er makt 1 befogenhet
Singular | |
---|---|
en maktbefogenhet | obestämd form |
en maktbefogenhets | obestämd form genitiv |
maktbefogenheten | bestämd form |
maktbefogenhetens | bestämd form genitiv |
Plural | |
maktbefogenheter | obestämd form |
maktbefogenheters | obestämd form genitiv |
maktbefogenheterna | bestämd form |
maktbefogenheternas | bestämd form genitiv |