publicerad: 2015
minfält
min|fält
substantiv
~et; pl. ~ • till mina fält 1
| Singular | |
|---|---|
| ett minfält | obestämd form |
| ett minfälts | obestämd form genitiv |
| minfältet | bestämd form |
| minfältets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| minfält | obestämd form |
| minfälts | obestämd form genitiv |
| minfälten | bestämd form |
| minfältens | bestämd form genitiv |


