publicerad: 2015
munterhet
munter·het
substantiv
~en ~er munter
| Singular | |
|---|---|
| en munterhet | obestämd form |
| en munterhets | obestämd form genitiv |
| munterheten | bestämd form |
| munterhetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| munterheter | obestämd form |
| munterheters | obestämd form genitiv |
| munterheterna | bestämd form |
| munterheternas | bestämd form genitiv |


