publicerad: 2015
muntlighet
munt·lig·het
substantiv
~en • ⟨särsk. jur.⟩ muntlig
| Singular | |
|---|---|
| en muntlighet | obestämd form |
| en muntlighets | obestämd form genitiv |
| muntligheten | bestämd form |
| muntlighetens | bestämd form genitiv |


