publicerad: 2015
obekvämhet
o|be·kväm·het
substantiv
~en • till obekväm 1,2
| Singular | |
|---|---|
| en obekvämhet | obestämd form |
| en obekvämhets | obestämd form genitiv |
| obekvämheten | bestämd form |
| obekvämhetens | bestämd form genitiv |


