publicerad: 2015
obemärkthet
o|be·märkt·het
substantiv
~en obemärkt
| Singular | |
|---|---|
| en obemärkthet | obestämd form |
| en obemärkthets | obestämd form genitiv |
| obemärktheten | bestämd form |
| obemärkthetens | bestämd form genitiv |


