publicerad: 2015
obetänksamhet
o|be·tänk·sam·het
substantiv
~en ~er obetänksam
| Singular | |
|---|---|
| en obetänksamhet | obestämd form |
| en obetänksamhets | obestämd form genitiv |
| obetänksamheten | bestämd form |
| obetänksamhetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| obetänksamheter | obestämd form |
| obetänksamheters | obestämd form genitiv |
| obetänksamheterna | bestämd form |
| obetänksamheternas | bestämd form genitiv |


