publicerad: 2015
ojämnhet
o|jämn·het
substantiv
~en ~er • till jämn 1,2 o- 1
| Singular | |
|---|---|
| en ojämnhet | obestämd form |
| en ojämnhets | obestämd form genitiv |
| ojämnheten | bestämd form |
| ojämnhetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ojämnheter | obestämd form |
| ojämnheters | obestämd form genitiv |
| ojämnheterna | bestämd form |
| ojämnheternas | bestämd form genitiv |


