publicerad: 2015
omöjlighet
o|möj·lig·het
substantiv
~en ~er omöjlig
| Singular | |
|---|---|
| en omöjlighet | obestämd form |
| en omöjlighets | obestämd form genitiv |
| omöjligheten | bestämd form |
| omöjlighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| omöjligheter | obestämd form |
| omöjligheters | obestämd form genitiv |
| omöjligheterna | bestämd form |
| omöjligheternas | bestämd form genitiv |


