publicerad: 2015
ommaskering
om|mask·er·ing
substantiv
~en ~ar maskera
| Singular | |
|---|---|
| en ommaskering | obestämd form |
| en ommaskerings | obestämd form genitiv |
| ommaskeringen | bestämd form |
| ommaskeringens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ommaskeringar | obestämd form |
| ommaskeringars | obestämd form genitiv |
| ommaskeringarna | bestämd form |
| ommaskeringarnas | bestämd form genitiv |


