publicerad: 2015
omringa
om|ringa
verb
~de ~t • sluta el. bilda en ring kring; innesluta, inringa
Finita former | |
---|---|
omringar | presens aktiv |
omringas | presens passiv |
omringade | preteritum aktiv |
omringades | preteritum passiv |
omringa | imperativ aktiv |
Infinita former | |
att omringa | infinitiv aktiv |
att omringas | infinitiv passiv |
har/hade omringat | supinum aktiv |
har/hade omringats | supinum passiv |
Presens particip | |
omringande | |
Perfekt particip | |
en omringad + substantiv | |
ett omringat + substantiv | |
den/det/de omringade + substantiv |