publicerad: 2015
oneliner
one·liner
[oan´lajner]
substantiv
~n; pl. ~s • slagkraftig fras t.ex. i intervju el. film
| Singular | |
|---|---|
| en oneliner | obestämd form |
| en oneliners | obestämd form genitiv |
| onelinern | bestämd form |
| onelinerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| oneliners | obestämd form |
| oneliners | obestämd form genitiv |


