publicerad: 2015
pläter
plät·er
[plä´t‑]
substantiv
~n • metallplåt belagd med dyrbarare metall
| Singular | |
|---|---|
| en pläter | obestämd form |
| en pläters | obestämd form genitiv |
| plätern | bestämd form |
| pläterns | bestämd form genitiv |


