publicerad: 2015
praktiker
prakt·ik·er
[prak´t‑]
substantiv
~n; pl. ~ • praktiskt verksam person; praktiserande läkare
| Singular | |
|---|---|
| en praktiker | obestämd form |
| en praktikers | obestämd form genitiv |
| praktikern | bestämd form |
| praktikerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| praktiker | obestämd form |
| praktikers | obestämd form genitiv |
| praktikerna | bestämd form |
| praktikernas | bestämd form genitiv |


