publicerad: 2015
råhet
rå·het
substantiv
~en ~er • särsk. till 1rå 3
| Singular | |
|---|---|
| en råhet | obestämd form |
| en råhets | obestämd form genitiv |
| råheten | bestämd form |
| råhetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| råheter | obestämd form |
| råheters | obestämd form genitiv |
| råheterna | bestämd form |
| råheternas | bestämd form genitiv |


