publicerad: 2015
rökruta
rök|ruta
substantiv
~n ‑rutor • (förr) för skolelever; till rök 2
| Singular | |
|---|---|
| en rökruta | obestämd form |
| en rökrutas | obestämd form genitiv |
| rökrutan | bestämd form |
| rökrutans | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| rökrutor | obestämd form |
| rökrutors | obestämd form genitiv |
| rökrutorna | bestämd form |
| rökrutornas | bestämd form genitiv |


