publicerad: 2015
rabbin
rabb·in
[‑i´n]
substantiv
~en ~er • andlig ledare i judisk församling
| Singular | |
|---|---|
| en rabbin | obestämd form |
| en rabbins | obestämd form genitiv |
| rabbinen | bestämd form |
| rabbinens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| rabbiner | obestämd form |
| rabbiners | obestämd form genitiv |
| rabbinerna | bestämd form |
| rabbinernas | bestämd form genitiv |


