publicerad: 2015
ruggighet
rugg·ig·het
substantiv
~en ~er • till ruggig 1,2,3,4
| Singular | |
|---|---|
| en ruggighet | obestämd form |
| en ruggighets | obestämd form genitiv |
| ruggigheten | bestämd form |
| ruggighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ruggigheter | obestämd form |
| ruggigheters | obestämd form genitiv |
| ruggigheterna | bestämd form |
| ruggigheternas | bestämd form genitiv |


