publicerad: 2015
snorkighet
snork·ig·het
substantiv
~en ~er snorkig
| Singular | |
|---|---|
| en snorkighet | obestämd form |
| en snorkighets | obestämd form genitiv |
| snorkigheten | bestämd form |
| snorkighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| snorkigheter | obestämd form |
| snorkigheters | obestämd form genitiv |
| snorkigheterna | bestämd form |
| snorkigheternas | bestämd form genitiv |


