publicerad: 2015
sprallhumör
sprall|hum·ör
substantiv
~et • ⟨vard.⟩ sprall humör
| Singular | |
|---|---|
| ett sprallhumör | obestämd form |
| ett sprallhumörs | obestämd form genitiv |
| sprallhumöret | bestämd form |
| sprallhumörets | bestämd form genitiv |


