publicerad: 2015
spratt
spratt
substantiv
~et; pl. ~ • streck, upptåg
| Singular | |
|---|---|
| ett spratt | obestämd form |
| ett spratts | obestämd form genitiv |
| sprattet | bestämd form |
| sprattets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| spratt | obestämd form |
| spratts | obestämd form genitiv |
| spratten | bestämd form |
| sprattens | bestämd form genitiv |
spratt
se under spritta


