publicerad: 2015
trotsreaktion
trots|re·akt·ion
substantiv
~en ~er 1trots reaktion 1
| Singular | |
|---|---|
| en trotsreaktion | obestämd form |
| en trotsreaktions | obestämd form genitiv |
| trotsreaktionen | bestämd form |
| trotsreaktionens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| trotsreaktioner | obestämd form |
| trotsreaktioners | obestämd form genitiv |
| trotsreaktionerna | bestämd form |
| trotsreaktionernas | bestämd form genitiv |


