publicerad: 2015
trumpet
trump·et
[‑e´t]
substantiv
~en ~er • ett blåsinstrument
| Singular | |
|---|---|
| en trumpet | obestämd form |
| en trumpets | obestämd form genitiv |
| trumpeten | bestämd form |
| trumpetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| trumpeter | obestämd form |
| trumpeters | obestämd form genitiv |
| trumpeterna | bestämd form |
| trumpeternas | bestämd form genitiv |


