publicerad: 2015
upprättare
upp|rätt·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. ‑rättarna upprätta 1
| Singular | |
|---|---|
| en upprättare | obestämd form |
| en upprättares | obestämd form genitiv |
| upprättaren | bestämd form |
| upprättarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| upprättare | obestämd form |
| upprättares | obestämd form genitiv |
| upprättarna | bestämd form |
| upprättarnas | bestämd form genitiv |


