publicerad: 2015
utgård
ut|gård
substantiv
~en ~ar • i äldre tid: gård som lydde under en huvudgård
| Singular | |
|---|---|
| en utgård | obestämd form |
| en utgårds | obestämd form genitiv |
| utgården | bestämd form |
| utgårdens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| utgårdar | obestämd form |
| utgårdars | obestämd form genitiv |
| utgårdarna | bestämd form |
| utgårdarnas | bestämd form genitiv |


