publicerad: 2015
vällevnadsman
väl·lev·nads|man
substantiv
~nen; pl. ‑män, best. pl. ‑männen vällevnad 1man 1
| Singular | |
|---|---|
| en vällevnadsman | obestämd form |
| en vällevnadsmans | obestämd form genitiv |
| vällevnadsmannen | bestämd form |
| vällevnadsmannens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| vällevnadsmän | obestämd form |
| vällevnadsmäns | obestämd form genitiv |
| vällevnadsmännen | bestämd form |
| vällevnadsmännens | bestämd form genitiv |


