publicerad: 2015
avsvärjelse
av|svärj·else
substantiv
~n ~r avsvärja
| Singular | |
|---|---|
| en avsvärjelse | obestämd form |
| en avsvärjelses | obestämd form genitiv |
| avsvärjelsen | bestämd form |
| avsvärjelsens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| avsvärjelser | obestämd form |
| avsvärjelsers | obestämd form genitiv |
| avsvärjelserna | bestämd form |
| avsvärjelsernas | bestämd form genitiv |


