publicerad: 2015
begivenhet
be·given·het
substantiv
~en ~er • ovanlig el. festlig händelse
| Singular | |
|---|---|
| en begivenhet | obestämd form |
| en begivenhets | obestämd form genitiv |
| begivenheten | bestämd form |
| begivenhetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| begivenheter | obestämd form |
| begivenheters | obestämd form genitiv |
| begivenheterna | bestämd form |
| begivenheternas | bestämd form genitiv |


