publicerad: 2015
benediktin
bene·dikt·in
[‑i´n]
substantiv
~en ~er • medlem av benediktinorden
| Singular | |
|---|---|
| en benediktin | obestämd form |
| en benediktins | obestämd form genitiv |
| benediktinen | bestämd form |
| benediktinens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| benediktiner | obestämd form |
| benediktiners | obestämd form genitiv |
| benediktinerna | bestämd form |
| benediktinernas | bestämd form genitiv |


