publicerad: 2015
beundrare
be·undr·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. beundrarna • äv. person som hoppas på en relation med ngn
| Singular | |
|---|---|
| en beundrare | obestämd form |
| en beundrares | obestämd form genitiv |
| beundraren | bestämd form |
| beundrarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| beundrare | obestämd form |
| beundrares | obestämd form genitiv |
| beundrarna | bestämd form |
| beundrarnas | bestämd form genitiv |


