publicerad: 2015
biverkning
bi|verk·ning
substantiv
~en ~ar • mest i pl. bi- 1 verkning
| Singular | |
|---|---|
| en biverkning | obestämd form |
| en biverknings | obestämd form genitiv |
| biverkningen | bestämd form |
| biverkningens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| biverkningar | obestämd form |
| biverkningars | obestämd form genitiv |
| biverkningarna | bestämd form |
| biverkningarnas | bestämd form genitiv |


