publicerad: 2015
blessyr
bless·yr
[‑y´r]
substantiv
~en ~er • sår genom hugg el. slag
| Singular | |
|---|---|
| en blessyr | obestämd form |
| en blessyrs | obestämd form genitiv |
| blessyren | bestämd form |
| blessyrens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| blessyrer | obestämd form |
| blessyrers | obestämd form genitiv |
| blessyrerna | bestämd form |
| blessyrernas | bestämd form genitiv |


