publicerad: 2015
diskrepans
dis·krep·ans
[‑an´s el. ‑aŋ´s]
substantiv
~en ~er • brist på överensstämmelse, avvikelse
| Singular | |
|---|---|
| en diskrepans | obestämd form |
| en diskrepans | obestämd form genitiv |
| diskrepansen | bestämd form |
| diskrepansens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| diskrepanser | obestämd form |
| diskrepansers | obestämd form genitiv |
| diskrepanserna | bestämd form |
| diskrepansernas | bestämd form genitiv |


