publicerad: 2015
förförelse
för·för·else
substantiv
~n ~r • särsk. till förföra 1
| Singular | |
|---|---|
| en förförelse | obestämd form |
| en förförelses | obestämd form genitiv |
| förförelsen | bestämd form |
| förförelsens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| förförelser | obestämd form |
| förförelsers | obestämd form genitiv |
| förförelserna | bestämd form |
| förförelsernas | bestämd form genitiv |


