publicerad: 2015
förköp
för|köp
[fö`r‑]
substantiv
~et; pl. ~ – Alla sammansättn. med förköps- hör till förköp.
| Singular | |
|---|---|
| ett förköp | obestämd form |
| ett förköps | obestämd form genitiv |
| förköpet | bestämd form |
| förköpets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| förköp | obestämd form |
| förköps | obestämd form genitiv |
| förköpen | bestämd form |
| förköpens | bestämd form genitiv |


