publicerad: 2015
förnekare
för·nek·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. förnekarna förneka 1
| Singular | |
|---|---|
| en förnekare | obestämd form |
| en förnekares | obestämd form genitiv |
| förnekaren | bestämd form |
| förnekarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| förnekare | obestämd form |
| förnekares | obestämd form genitiv |
| förnekarna | bestämd form |
| förnekarnas | bestämd form genitiv |


